VGs leder 30/9-02:
KRIGEN OM KRIGEN
Det pågår nå en intens politisk dragkamp mellom verdens stormakter sentrert om FNs sikkerhetsråd og med viktige utløpere til stormaktenes hovedsteder. Utfallet av denne dragkampen kombinert selvsagt med hva Saddam Hussein kan finne på, vil avgjøre om USA starter et nytt felttog mot det barbariske regimet i Bagdad. Med eller uten støtte av verdenssamfunnet, som i denne forbindelsen betyr de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet som har vetorett.
Ifølge amerikanske medier er nå hovedtrekkene i et amerikansk-britisk resolusjonsforslag klare. Det vil gi Saddam Hussein en frist på syv dager til å etterkomme en lang liste med krav. Blant de viktigste er et krav om at FNs våpeninspektører skal ha fri og uhindret adgang til alle steder som de finner interessante i jakten på masseødeleggelsesvåpen. Også Saddam Husseins palasskomplekser, som angivelig skal inneholde langt mer enn overdådig luksus. Resolusjonsforslaget vil deretter gi Saddam Hussein en frist på tre uker til å legge alle kort på bordet og vise i praksis at han og hans regime vil samarbeide. Hvis ikke, åpner resolusjonen for bruk av «alle nødvendige midler», som er den diplomatiske kodebetegnelsen for en mulig krig.
Russland, Kina og Frankrike vil ikke uten videre godta at Saddam Hussein på denne måten får kniven på strupen. Ikke fordi de nærer særlig varme følelser for diktatoren eller fordi de nødvendigvis er mer fredselskende enn amerikanerne. Her skal det også hestehandles bak lukkede dører. En eventuell støtte, eller rettere sagt løfte om ikke å legge ned veto, skal koste amerikanerne politisk. Ja, gjerne også økonomisk.
Amerikanerne begynner å få dårlig tid. I dag skal lederen for FNs våpeninspektører, svensken Hans Blix, møte irakiske utsendinger i Wien for å gjøre praktiske forberedelser før inspektørene reiser tilbake til Irak. Utfallet av dette møtet kan i stor grad komme til å bestemme hvor dårlig tid amerikanerne mener at de har.
Vi skal ikke felle mange tårer den dagen Saddam Hussein forsvinner. Men vi savner fremdeles håndfaste bevis for at Saddam Husseins regime utgjør en så akutt trussel at en såkalt forebyggende krig er eneste utvei. Særlig hvis en slik krig får form av et sololøp av amerikanerne, som er sterke nok til å parkere Sikkerhetsrådet på sidelinjen.
Illustrasjonstekst:
STÅR SAMMEN: Ifølge amerikanske medier er hovedtrekkene i et resolusjonsforslag med president Bush og statsminister Blair i spissen klare. Det vil gi Saddam Hussein en frist på syv dager til å etterkomme flere krav.
KRIGEN OM KRIGEN
Det pågår nå en intens politisk dragkamp mellom verdens stormakter sentrert om FNs sikkerhetsråd og med viktige utløpere til stormaktenes hovedsteder. Utfallet av denne dragkampen kombinert selvsagt med hva Saddam Hussein kan finne på, vil avgjøre om USA starter et nytt felttog mot det barbariske regimet i Bagdad. Med eller uten støtte av verdenssamfunnet, som i denne forbindelsen betyr de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet som har vetorett.
Ifølge amerikanske medier er nå hovedtrekkene i et amerikansk-britisk resolusjonsforslag klare. Det vil gi Saddam Hussein en frist på syv dager til å etterkomme en lang liste med krav. Blant de viktigste er et krav om at FNs våpeninspektører skal ha fri og uhindret adgang til alle steder som de finner interessante i jakten på masseødeleggelsesvåpen. Også Saddam Husseins palasskomplekser, som angivelig skal inneholde langt mer enn overdådig luksus. Resolusjonsforslaget vil deretter gi Saddam Hussein en frist på tre uker til å legge alle kort på bordet og vise i praksis at han og hans regime vil samarbeide. Hvis ikke, åpner resolusjonen for bruk av «alle nødvendige midler», som er den diplomatiske kodebetegnelsen for en mulig krig.
Russland, Kina og Frankrike vil ikke uten videre godta at Saddam Hussein på denne måten får kniven på strupen. Ikke fordi de nærer særlig varme følelser for diktatoren eller fordi de nødvendigvis er mer fredselskende enn amerikanerne. Her skal det også hestehandles bak lukkede dører. En eventuell støtte, eller rettere sagt løfte om ikke å legge ned veto, skal koste amerikanerne politisk. Ja, gjerne også økonomisk.
Amerikanerne begynner å få dårlig tid. I dag skal lederen for FNs våpeninspektører, svensken Hans Blix, møte irakiske utsendinger i Wien for å gjøre praktiske forberedelser før inspektørene reiser tilbake til Irak. Utfallet av dette møtet kan i stor grad komme til å bestemme hvor dårlig tid amerikanerne mener at de har.
Vi skal ikke felle mange tårer den dagen Saddam Hussein forsvinner. Men vi savner fremdeles håndfaste bevis for at Saddam Husseins regime utgjør en så akutt trussel at en såkalt forebyggende krig er eneste utvei. Særlig hvis en slik krig får form av et sololøp av amerikanerne, som er sterke nok til å parkere Sikkerhetsrådet på sidelinjen.
Illustrasjonstekst:
STÅR SAMMEN: Ifølge amerikanske medier er hovedtrekkene i et resolusjonsforslag med president Bush og statsminister Blair i spissen klare. Det vil gi Saddam Hussein en frist på syv dager til å etterkomme flere krav.